Dagen det ble stille

av Nils Heldal
8 februar 2017

På seint 80tall leide jeg leilighet på Sagene i Oslo. Gammel bygård. En masse sjømenn som hadde seilt fra seg og meg. I etasjen over var det en sjøulk som måtte ut av kabinen sin, og det gamle radiokabinettet ville han at jeg skulle ha. Han hadde fått med seg at jeg var diskjockey på P2.

Jeg sa takk, og på gjesterommet i kjelleren her i Trondheim står det fortsatt. Hvis Trump hadde eid det ville han ha sagt: Jeg har god lyd. Jeg har den beste lyden. Jeg har den aller beste lyden. For den låter bra den gamle rørforsterka rakkeren. I dag blir den stille.

FM i Midt-Norge slås av. Dab + skal rule the airwaves. 12 millioner FM apparat skal kastes. Vi forbrukere skal ta regninga, og alt dette i en tid da radiolyttinga går ned.

Kanskje dette er det som skal til for at lyttinga går opp? Eller vil dette grepet sette radioen tilbake. For alltid?

Det er det som er ”veddemålet” her. Og det er vel kanskje det som irriterer meg. Det er snille lille radioen som må tåle dette brutale mediegrepet som savner sidestykke overalt.

Kunne man se for seg at politikerne bestemte at alle flatskjermer slutter å virke fra 1.januar 2018. Da må alle kjøpe ny TV? Eller at all trykking av aviser slutter i 2019, da er det bare PDFs å få? Nei. Ikke en gang i NordKorea tror jeg.

Men radioen, den forvalter vi slik.

Litt enkel matematikk: Jeg har en bilradio, en radio på badet, en på soverommet og en ved kjøkkenet, og så ser jeg Dagsnytt 18 på TV. Det er min radiohverdag som gir mine lytterminutter, og mitt bidrag til markedsandelene til NRK. I morra så virker ikke bilradioen, radioen på badet, på soverommet og på kjøkkenet. Jeg har ikke kjøpt DAB. Å se på daxnytt 18 er nå mitt bidrag til lytterminutter (hvis de faktisk måles som det), mitt bidrag til markedsandelene til NRK.

Hvor mange er som meg? Jeg håper veldig få, men er redd det er en del.